Frp nuller trosstøtten – KrF mener kirkeforliket brytes

I dag får kirke-, tros- og livsynssamfunnene samlet om lag 2,5 milliarder i offentlig støtte.

Bort med den, sier Fremskrittspartiet programkomité:

– Vi ønsker å fjerne alle tilskudd, både statlige og kommunale, forteller Bjørn-Kristian Svendsrud. Som leder i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) sitter han i partiets programkomité.

I KrF er dommen over kirkeframstøtet til den blå budsjettkameraten hard:

– Med dette forslaget bryter Fremskrittspartiet, som første parti, kirkeforliket på Stortinget, sier KrFs nestleder Dagrun Eriksen.

LES MER: Ny Frp-politiker ut av kirken i protest

Alternativ finansiering

Frps kirkepolitiske talskvinne, Bente Thorsen, kontrer:

– Nei, det gjør vi ikke, Vi ønsker en alternativ finansieringsordning.

– Vil trosstøttekuttet bli vedtatt på landsmøtet?

– Det kan bli tett på, både den ene og den andre veien, sier Thorsen, som erkjenner at Stortinget har pålagt Den norske kirke flere nasjonale forpliktelser, noe som igjen forplikter finansiering.

Hilsen til Den norske kirke

Frps trosstøttekutt blir forkynt samtidig med at Den norske kirke åpner det første Kirkemøtet i den nye tid. 1. januar i år ble kirken selvstendig ved at de formelle båndene til staten ble hugget av, blant annet fikk kirken råderetten over det statlige driftstilskuddet.

Kuttene Frps programkomité fremmer, vil ha alvorlige konsekvenser. Den norske kirke med sine 3,8 millioner medlemmer får i år vel 1,9 milliarder kroner fra Kulturdepartementet.

Alle de andre kirke-, tros- og livsynssamfunnene, som samlet har 622.000 medlemmer, får om lag 625 millioner kroner i statlig og kommunal støtte, rundt regnet 50 prosent fra hver, offentlige giver.

Satte opp vern

Når nestleder Eriksen i KrF beskylder Frp for forliksbrudd, minner hun Frp om det økonomiske vernet Stortinget satte opp i 2012. Eriksen sier et samlet Storting vedtok følgende revisjon av paragraf 16 i Grunnloven:

«Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om Kirkens ordning fastsettes ved Lov. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.»

– Nøkkelordene er «forblir Norges folkekirke», «understøttes» og «som sådan av staten». Vedtaket sier at Norge skal ha en folkekirke med nasjonal tilstedeværelse, og at kirken skal finansieres av staten, og at nivået skal være høyt nok til å sikre nasjonal tilstedeværelse. Frp kan ikke fortolke seg vekk med å si at staten bare skal finansiere 50 prosent av folkekirken.

Eriksen minner også om at Frp-forslaget bryter med det siste leddet i grunnlovsparagrafen: «Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.»

Grunnlovsendringene må vedtas med et 2/3 flertall i to omganger; i to etterfølgende Storting.

LES MER: Frp klar for jafs av kirkefond

Snakket seg enige

I tredje utkast til nytt valgprogram sier en samlet komité at «FrP vil fjerne tilskuddsordningen for trossamfunn». Med «trossamfunn» mener Frp absolutt alle norske kirke-, tros- og livsynssamfunn, Den norske kirke inkludert, melder Fritanke.no.

På veien mot tredjeutkastet har programkomiteen evnet å samle seg om det dramatiske kuttforslaget.

Da førsteutkastet ble presentert i september, var det dissens i programkomiteen på trosområdet – et mindretall ønsket et programvedtak om å fjerne hele støtteordningen til kirke- og trossamfunn. Flertallet begrenset seg til å ville «evaluere» støtten til trossamfunn.

Nå står programkomiteen samlet.

– Hvorfor forsvant dissensen, Svendsrud?

– Jeg ønsker ikke å si noe om hvem som har gjort hva i komiteen, men bare si at vi har hatt mange gode diskusjoner i arbeidet med siste utkast.

Innføre svenske modell

– I dag får Den norske kirken et driftstilskudd mens de øvrige tros- og livsynssamfunnene får både statlige og kommunal støtte, Frp vil også fjerne den kommunale støtten?

– Vi kan ikke styre hva kommune ønsker å dele ut, men Frp ønsker å kutte absolutt all offentlig støtte, sier Svendsrud.

– Hva slags finansieringsordning ønsker Frp i stedet?

– Pengene skal gis tilbake i form av skattelette, så kan hver enkelt velge om de vil støtte sitt trossamfunn, kirke eller moské.

– Hvordan skal dette gjøres?

– En løsning er den svenske modellen der folk krysser av om de vil betale en egen kirkeskatt til kirken. Selv kan jeg tenke meg en slik løsning, og jeg ville gledelig ha betalt en kirkeskatt.

Vedtas i mai

FpU-leder og programsnekker Svendsrud opplyser at nå skal komiteen utarbeide et fjerde utkast til program, som så sendes til sentralstyret som avgir endelig innstilling om hva Frp skal gå til valg på.

5. til 7. mai samles Fremskrittspartiet til landsmøte for å vedta nytt partiprogram.